SARA FUGLU

En fortelling om slik det ble

 

Dere vet, barn 

Det dere frykter mest av alt er kjøtthuer

Kjøtthuer gjorde da som nå

Narr av de som står under

 

I tidenes begynnelse, og ingen vet helt når det var

Loffa vi rundt alle i lag

Uten å være redd for kjøtthuer

 

I de dagene var det ingen tørke

Og løv

Og blomster

Og frukt 

Vokste på samme tre

Og vi spiste ikke noe annet enn løv

Og blomster

Og frukt  

 

Plutselig begynte vi å krangle om maten 

Enda det var beite nok til alle

En beitekrangel

  • og det sies at kjøtthuene snakket i munnen på hverandre

 

Vi løp fram og tilbake 

Og rundt i ring 

Og sprang og skrek 

Og ristet på hodet

 

Også var det bare et stort kjøtthue igjen

  • Med tåpelig snakk og meningsløse ord

Det store kjøtthuet fylte oss med skrekk 

Og de som kjempet løp sin vei

 

Hver lus dro for seg selv

Like søkte like

Og slik lå vi og skalv

 

Inspirert av Jungelboken 

© 2019/2020 Margrethe Kolstad Brekke  & Martin Andersen